en hektisk dag på sykehuset, men fikk unnagjort mye

Da var det nolk en sykehusdag, med mye på programmet. Vi får ta det i rekkefølge her:)

På morgningen var jeg å tok ultralyd av leveren, dette gjorde jeg får å kunne sammen ligne med ct jeg gjorde for en mnd siden. Den skal også brukes til å sammenligne etter jeg har fått noen cellegift kurer, om det minker, øker eller ingen endring. Legen sa at han ikke kunne si så mye til meg enda, men at de virket ikke så det hadde skjedd noe dramatisk å endring. Så bra, alt positivt må jeg være glad over.

Jeg hadde også besøk av en ernæringsfysiolog for å gå gjennom det kosholdet mitt nå. Jeg er jo så slapp, og jeg tror det er hovedgrunnen. Jeg får ikke i meg nok proteiner, og det trenger jeg. Hun anbefalte og kutte det ut! så det gjør jeg, ikke en helt grei avgjørelse, men nå vil jeg ha tilbake energien min:) Kosten jeg skal følge da er den som Rognlien anbefalte, de er ikke så ulike. Men her kan jeg spise frukt og melkeprodukter, fisk og kylling. Så kjenner meg bedre allerede idag etter et vanlig kosthold!

Etter dette kom det en gjeng 8 stk ca med medisin studenter inn på rommet mitt, sammen med en lege (som hadde spurt på forhånd) hun ville at jeg skulle fortelle min historie fordi den er så spesiell.....det er så ja..dritt å værre spesiell i en sånn sammenheng. Men jeg fortalte om alt, også min misnøye med drammen. Det siste jeg sa til de og kikket de alle i øynene var at de skulle huske på meg, og sjekke heller flere ganger, følge opp tettere osv. fordi jeg hadde ikke sittet her med spredning idag var kulen tatt med en gang. Det vet jeg! det var tøft, men også godt!

På strålingen i dag hadde jeg det ikke bra...de dammene jeg hadde i påskehelgen var jo helt fantastiske, koselige tok klaus problemet mitt veldig på alvor og gjorde sånn at jeg følte meg trygg. Men nå de to siste gangene har jeg vært på et annet rom med noen andre. Det er noe helt annet! jeg har fortalt problemene mine tydelig og sagt akkurat hvordan jeg vil ha det. Nå jeg ligger med maska vil jeg det kortest mulig tid...men de brukte for lang tid, så fikk nesten panikk. Jørgen stod jo ute sammen med de og så hvor treg de var, så han kjeftet. Jeg viste jo ikke det, men jeg også kjeftet og sa ifra hva jeg mente. Vi begge gjorde det på en ordentlig måte. Synes det er respektløst ovenfor meg å ikke ta det på alvor, for det er det jeg føler. Så nå er jeg ikke trygg der. Blir det ikk bedring imorgen, så nekter jeg å komme dit mer, da får de andre stråle meg:) Gidder ikke sånt jeg!!

så dagnes siste gjøremål var røntgen av bekkenet, for å se det med et sånt apparat også.

Nei, nå får jeg ikke skrevet mer...tomt batteri og laderen ligger på sykehuset:)

Men er mye bedre idag da!!! deilig!