Gode dager

Vi har virkelig hatt en fin helg, fått slappet av og kost oss. Kommer litt til hektene igjen og vært sammen. Energien min er stigende, smertene varierende (men bedre), men er døsig av tabelettene...så ligger mye på sofaen for å avlaste ryggen og er døsig. Det er ganske plagsomt når det er sånn nesten hele tiden. Cellegiften kjenner jeg ingenting til enda, så det blir spennende å se hvordan den virker inn. Men helgen har vær super med de forskjellige tingene vi har gjort:)

Jeg tenker jo mye på alt mulig rart, og i den situasjonen jeg er i så er det jo naturlig å tenke mye på de store tankene..som livet og døden. Jeg har skrevet om det tidligere også at jeg har funnet en god indre ro, den har jeg lettet etter lenge. Jeg har hatt den i perioder (nå tenker jeg i forbindelse med sykdommen), men så har angsten ligget der på lur og tatt meg. Da er det angsten for å dø og for at legene skal si at det var det. Men når jeg fikk den beskjeden da som jeg fryktet mest, så kom roen min...nå vet jeg hva jeg kjemper imot og jeg føler meg jo så sterk og utrolig uovervinnelig! Det er en veldig merkelig følelse og jeg hadde ikke trodd at jeg kunne ha det sånn etter en slik beskjed. Men det kan jeg og jeg dar det faktisk veldig bra! Jeg nyter ting og elsker hverdagene våre og alle de flotte øyeblikkene jeg har med alle som jeg er glad i. Alt med barna mine er jo best, og det er så mye som jeg gjemmer i hjertet mitt, som jeg kan hente fram når jeg vil. Dette hjertet mitt skal ikke kreften få ta ifra meg, heller ikke styrken min. Dette er det jeg som bestemmer over!

Jeg har også mye håp, det klarte jeg ikke helt å fokusere på før, men det klarer jeg nå på en helt annen måte. Det ser jeg klarere nå. Klisje sagt, men livet er herlig:)

Det er en ting jeg savner da....man føler seg jo ensom på en måte, det er ingen som forstår meg helt og det forventer jeg ikke heller. Ingen kan sette seg inn i hvordan jeg har det før de har oppleved noe sånt selv, og man opplever jo ting forskjellig. Men det jeg savner er noen som meg...som har kreft som har fått beskjed om at behandlingen er livsforlengende og noen helst med barn. Skulle så gjerne ha pratet med en sånn som meg:) er det noen som kjenner noen, så kan de gjerne fortelle om meg og høre om de vil ha kontakt med meg!

Imorgen er det nest siste stråligen med maske, deilig det!