oppkasten gav seg ikke og ble til sykehusinnleggelse:)

Og det er jeg virkelig glad for, ja alle rundt meg som vet hvor vondt jeg hadde det er enig og glad for å sende meg bort:) i trygge hender! før jeg skriver noe mer så må jeg bare si hvor sykehus heldig jeg er da...drammen vil jeg ikke til, da skal det være krise. Så på den avdeligen som brystkreft hører til var det sprengt, 10 korridor pasienter. Det hadde jeg lite lyst til....alternative ble et isolat rom på B2 (testikkel og lymfe kreft tror jeg) og her er det fint altså! egen flatsskjerm på veggen, eget ordentlig bad på rommet...jippi, ikke er dusjforheng bare! så her ordner de altså!

Ting ble bare verre på onsdag, en dag med mange fine planer som jeg hadde gledet meg veldg til. en etter en måtte avlyses...det verste var nok å ikke få være med gusta baby og min kjære på barsel treff på helsestasjonen. Tankenpå å ta kontakt med sykehuset og at dette faktisk ikke gikk mer, det tenkte vi ikke før litt ut på dagen. Jørgen ordnet og trikset og fikk meg innlagt. Da er det jo endring i planer, alle små å store må ivaretas og ny dagplanlegging:) ikke lett! men vi greier det jo alltid da! Så mange timer etter på fikk vi dratt...og det skal jeg si dere, jeg løper jo ikke maraton og har ikke kjent de smertene og utmatelsen, men igår gjorde jeg det.Bare det å reise seg opp, ta en dusj er nok...brekke seg og kaste opp, kropp som verker...hvile..så kle på seg, ny moro runde. Komme seg ned i stua i mat lukt,klemme og kose beste jenta mi og si hadet..vondt og vondt. bil turen, komme seg ut av bilen..og inn på sykehuset i mat lukt igjen..ubeskrivelig kvalmt. vi løp inn jeg og jørgen til nærmeste do, måtte brekke meg masse igjen, hadde ingen ting i magen, vi ble der lenge. Da ante jeg ikke hvordan jeg skulle komme meg ut derfra og opp i andre etasje på avd. Jeg er sta på godt og vondt..så jeg skulle gå, selv om jeg ikke var istand til det. Kom meg opp og ble stående i gangen inntil en vegg og brekke med mer, beina sviket..fikk kastet meg oppi en "brukt" seng, det var godt. Alt var bare svart og vondt. Så kom de med senga mi, og jeg skulle opp i den, da klarte jeg i min frustrasjon og si at dette var akkurat som å føde, jeg klarte så vidt å snakke. Kom meg inn på det fine rommet mitt og ja, det var godt! huff, så ser jeg jo etter en stund at hun ene som hjalp meg var gravid! haha..stakkars! jeg beklaget jo veldig da, hun var veldig god og søt:) dette blir langt og detaljert, men det er terapi og så er jeg jo bare sånn når jeg skriver! men dere leser jo det dere vil da, jeg bare skriver!

Joda, så kom legen inn etterhvert og Sætesdal, som tok dagen da, men veldig hyggelig at hun kom. Legen var fantastisk, han lyttet godt og undersøkte meg nøye! vi takket han flere ganger! det er viktig å dele ut ros når man er fornøyd og gi det direkte:) natta i natt har jeg sovet godt, ble bedre av itravenøsen og ikke kastet opp eller brekt meg. deilig det! fikk i meg litt saft, 4 ritz kjeks og bite bite litt suppe...som ikke som opp. nam, nam.

Nå ligger vi her, min kjære elskling mann og jeg det er så godt å være sammen med han og han er jo tryggheten min! beste perfekte mannen det! han ordner og styrer:)

Jeg har fastet fra middnatt..ingen vanskelig oppgave...det er jeg god på! grunnen til å faste at jeg skal ta den mren av hode mitt, nå kl 12.30. Det er en 30 min til jeg blir trillet ned og får masse godt å slappe av på, fått en sobrill allerede. Så nå må jeg skrive fort ellers blir det mye tøys her..hehe!

Ja, MR av hodet...det er jeg ikke bekymret for. ikke i det hele tatt! Magefølelsen er god, Jørgen sin også sier han fra side linja:) men kjære venner kommer det en dårlig beskjed, så vet dere det av vi kjemper og da kjemper vi sammen! tenk positivt! det gjør jeg her! jeg blir her til imorgen ihverfall og det er også bra:) må komme meg på beina igjen!! det er såmye jeg gleder meg til å gjøreog kose meg med:)

Tenkte på en ting når jeg i drømmene mine eller i virkeligheten min, litt vanskelig å skille til tider når man døser en hel dag. Et sånt spm dere somer i drammens tidene og mange som blir interjuvet får spm om...hva gjør du om 5 år? det er et spm som er tja vet ikke hva jeg skal kalle det men merkelig...og mange merkelige svar...er vel her da på det samme stedet og har det bra. Standard svar. Mitt svar er til dere interjuvere: jeg er her, jeg lever jeg skal lage hver dag til en så bra dag som det er mulig å få. Jeg lever i nuet, tar hver dag..5 år er kjempe lang tid. alle mine 5 års planer har aldri blitt som jeg trodde. mye annet fint og humper har dukket opp. Men spør du meg om hva jeg drømmer om

skal på mr nå...må avslutte...klenm